Innlegg
Det kan hende du bare er tilfeldig nysgjerrig og vil sjekke noe? Eller at du er av de som graver deg ned i gamle merkverdigheter på jakt etter gamle bilder og gode historier om huset eller området der du bor eller du en gang for lenge siden bodde i/på eller i nærheten av. Da kan dette være akkurat noe for deg!
På hjemmesidene til Vålerenga Historielag og Kampen Historielag finner du mange ting du sikkert ikke viste om Kampen og Vålerenga .
Hva med følgende
”Fra 6. juni 1900 trafikkerte Kristiania Sporveisselskab fem linjer. Den ene var Homansbyen - Stortorvet - Kampen. Trikken svingte fra Grønland opp mot Motzfedts gate og fulgte Tøyengaten og Hagegaten til Brinken. Linjen var ensporet i mange år. Først i 1921 ble den oppadgående Kampentrikk ledet opp Tøyengaten, mens sporet i Motzfedts gate ble forbeholdt nedadgående vogner.”
Eller
”Vålerenga Idrettsforening hadde aldri noen egen bane på selve Vålerenga. Klubben hadde til gjengjeld sitt treffsted ved den lille Sota-kafeen på hjørnet av Strømsveien og Etterstadgata. Dette er fortsatt det mest kjente hjørnet på Vålerenga, og blir kalt "Sotahjørnet".”
Eller
”20-bussen har hatt endeholdeplass ved Hovinbekkens nedgravde bredder i Jordalgata i alle tider. I perioden 1947-1968 var det trolleybussen som gikk her mellom Galgeberg og Majorstua. I dag er det mange som aldri har kjørt med disse elektriske bussene. De første trolleybussene kom til byen i 1940. Kjørestrømmen ble hentet gjennom to karakteristiske følehornlignende strømavtakerstenger på vogntaket. Disse slepte oppunder elektriske luftledninger 4-5 meter over gateplanet.”
Nysgjerrig? Vil du vite mer, så er det bare å kikke innom hjemmesidene til foreningene.
http://www.valerenga.org/
http://www.kampenhistorielag.no/
Takk for at du kikket innom!
lørdag 1. november 2008
mandag 6. oktober 2008
T-bane restauranten!
Hvis du bor i Norge og nærmere bestemt i Oslo, så vil du ha gleden av å kunne kjøre T-bane. Det er mye man kan si om T-banen (forsinkelser, pris, materiell med mer), men det er ikke poenget i denne historien. For en uke siden tok jeg t-banen slik jeg pleier, så det var ikke noe merkelig med det, men jeg la merke til noe jeg tidligere ikke har merket meg. I den uka som har gått har jeg fulgt litt mer med på fenomenet som jeg snart skal beskrive. Jeg har startet å kikke på alle de forskjellige menneskene som benytter T-banen som spisested. Du tenker kanskje ikke så mye over det, men det er veldig mange mennesker som spiser på T-banen. I en vanlig T-bane vogn i rustiden, så er det sikkert 5-10 personer som spiser noe.
Det som gjorde meg oppmerksom på denne spisingen, var en dame som løp som en gal, med sekk på ryggen og en grønn god morgen yoghurt i den ene hånden og plastikk skjeen i den andre, for å rekke banen. Dette kunne jo selvsagt ikke gå bra, så hun mistet banen ved at dørene stenget rett foran henne og yoghurten mistet hun deretter på bakken. Etter dette har jeg i noen dager fulgt med på alt folk spiser og hvordan de greier det blant alle menneskene. Pølse eller hamburger kan man se ofte, det samme gjelder varm ferdigmat i bokser. Bakverk som boller, bagetter eller ciabatta er store slagere. Jeg har til og med sett noen som har sittet og spist varm grillet kylling rett av posen.
Hva er det som driver disse folkene til å spise maten i ukomfortable omgivelser gjerne stående på banen og ikke på restaurant eller kafe eller for den saks skyld hjemme før de reiser eller når de kommer hjem. Ikke minst å se hvordan enkelte folk forsøker å skjule at de spiser er en opplevelse i seg selv.
Det er mennesker i alle aldre som spiser, oftest er de alene på banen. Noen mennesker, spesielt ungdommer spiser (bakverk) sammen ,mens de står å snakker eller hører på musikk. Jeg har til nå ikke sett noen som spiser matpakka si eller vanlig tradisjonell brødmat (unntatt småbarns foreldre som snauser av maten til barna, ja for de får vanlig brød mat)
Er det tidsklemma, er det behovet for mat i øyeblikket, er det en forrett før middag eller er det et mellommåltid. Eller er dette rett og slett et urbant fenomen der man nå skal spise mat når man er på farten.
Takk for at du kikket innom!
Det som gjorde meg oppmerksom på denne spisingen, var en dame som løp som en gal, med sekk på ryggen og en grønn god morgen yoghurt i den ene hånden og plastikk skjeen i den andre, for å rekke banen. Dette kunne jo selvsagt ikke gå bra, så hun mistet banen ved at dørene stenget rett foran henne og yoghurten mistet hun deretter på bakken. Etter dette har jeg i noen dager fulgt med på alt folk spiser og hvordan de greier det blant alle menneskene. Pølse eller hamburger kan man se ofte, det samme gjelder varm ferdigmat i bokser. Bakverk som boller, bagetter eller ciabatta er store slagere. Jeg har til og med sett noen som har sittet og spist varm grillet kylling rett av posen.
Hva er det som driver disse folkene til å spise maten i ukomfortable omgivelser gjerne stående på banen og ikke på restaurant eller kafe eller for den saks skyld hjemme før de reiser eller når de kommer hjem. Ikke minst å se hvordan enkelte folk forsøker å skjule at de spiser er en opplevelse i seg selv.
Det er mennesker i alle aldre som spiser, oftest er de alene på banen. Noen mennesker, spesielt ungdommer spiser (bakverk) sammen ,mens de står å snakker eller hører på musikk. Jeg har til nå ikke sett noen som spiser matpakka si eller vanlig tradisjonell brødmat (unntatt småbarns foreldre som snauser av maten til barna, ja for de får vanlig brød mat)
Er det tidsklemma, er det behovet for mat i øyeblikket, er det en forrett før middag eller er det et mellommåltid. Eller er dette rett og slett et urbant fenomen der man nå skal spise mat når man er på farten.
Takk for at du kikket innom!
fredag 22. august 2008
Munch – må bli på Tøyen!
Debatten om flytting av Munch museet er i gang på nytt. Det er ikke første gang man ønsker å flytte Munch muset fra sin nåværende lokalisering på Tøyen. Sist gang var i 2005 da skulle museet flytte til vestbanetomta og nå i 2008 er det betydelige krefter som ønsker å flytte det til Bjørvika. Hva er det med denne kunstneren og hans bilder som gjør at man vil flytte muset ned i sentrum av Oslo. Det er ingen som foreslår at monolitten og vigelandsmuset skal flytte ned i sentrum, ei heller at Holmekollen skal flytte ned i sentrum. Likevel er dette to av de største turistattraksjonen i Oslo. For å komme til Holmekollen må du sitte 20 minutter på en t-bane og gå i ytterligere 10 minutter. For å komme til munch muset må du ta t-bane i 4 minutter og gå i 3 minutter.
Edvard Munch døde 23. Januar 1944, han testamenterte all sin kunst til Oslo kommune. Dette omfattet rundt 1100 malerier, 15500 grafiske blad fordelt på 700 motiver, 4700 tegninger, samt seks skulpturer. I tillegg kom nesten 500 trykkplater, 2240 bøker, notatbøker, dokumenter, fotografier, verktøy, rekvisita og møbler. Munchs omfattende brevsamling ble senere testamentert til museet av hans søster, Inger Munch, sammen med et betydelig antall originalverker, særlig fra 1880-årene.
Munch-museet åpnet dørene for publikum i 1963, hundre år etter kunstnerens fødsel. Bygningen er tegnet av arkitektene Gunnar Fougner og Einar Myklebust. Sistnevnte var også arkitekt for en betydelig utvidelse og rehabilitering, innviet i 1994, på 50-årsdagen for Munchs død. Mens det opprinnelige museet ble finansiert av overskuddet ved driften av Oslo Kinematografer, ble det siste byggetrinnet for en stor del finansiert ved en kontrakt med det japanske selskapet Idemitsu Kosan co. Ltd. I 2005 ble museet gjenstand for en omfattende bygningsmessig oppjustering når det gjaldt sikring.
Hvis du ikke kan tenke deg hvor stor han er så har følgende land har faste utstillinger av Munch: Norge, Sverige, Finland, Danmark, USA, Storbritannia, Frankrike, sveits, Holland, tyskland,
Hovedargumentet for å flytte muset er at det må gjøres lettere tilgjengelig for folket og for turistene. Det må bli lettere å finne dette viktige muset. Det er ikke problematisk å finne Holmekollen eller Frognerparken, hvorfor er det så vanskelig å finne Munch.
Det kan ha noe med at dette muset ligger på østkanten av Oslo, at det er det som er det sittende byrådet problem?
Oslos konserthus, Nasjonalmuseet, Nationaltheatret, Oslo Nye Teater med Centralteatret og svært mange av byens kinoer ligger samlet omkring det absolutte bysentrum. Ingen klager vel over det. Men de fleste er også enige i at det er viktig å ha kultur andre steder. Vi har spennende gallerier spredt over hele byen. Det Åpne teateret på Grønland har mange tilhengere.
Thorshovteateret er en av landets mest spennende scener. Vi er i ferd med å få en spennende kulturakse langs Akerselva, med Rockemuseum nederst til Teknisk Museum og Frysja kunstnersenter øverst. Frognerparken har sitt vigelandsanlegg. Munch-museet ligger i idylliske omgivelser midt i de store friområdene rundt Ola Narr og tett inntil Botanisk hage med sine museer. Avstandene er ikke store, verken i meter eller reisetid. Det er akkurat like langt fra Rådhuset til Monolitten som til Munch-museet.
De fleste byer har en konsentrasjon av kultur i bysentrum, men de er som oftest porsjonert godt utover, og noe er lokalisert i sentrums randsone. Uansett er det grunn til å sette spørsmålstegn ved sammenhengen mellom beliggenhet og antall besøk. Et eksempel Louisiana – med 526.000 gjester i 2005 - ligger en 35 minutters togtur unna København sentrum Uten at det ser ut til å plage noen.
Bedre skilting, mer informasjon og litt mer pr jobbing så kommer turistene til å strømme til Tøyen.
Hvis myndighetene er villig til å benytte mange hundre millioner kroner på et nytt museum i Bjørvika, hvorfor ikke benytte disse pengene på Tøyen. På Tøyen blir det billigere å bygge for de man ikke trenger å kjøpe en tomt av HAV eiendom til 600 millioner kr. På Tøyen eier kommunen tomta allerede.
Kommunen ” må slutte å vanskjøtte kunstsamlinger av nasjonal betydning” sa byrådslederen da flytteplanene ble kunngjort. Innrømmelsen er interessant, ikke bare fordi han igjennom en årrekke har hatt det politiske ansvaret for kommunens kunst, men særlig fordi det er Munch-museets beliggenhet på Tøyen – og den alene – som visstnok representerer ”vanskjøtsel”. For alle de øvrige grepene som byrådet ønsker å ta i Bjørvika kan også tas på Tøyen.
Munch må bli på Tøyen!
Takk for at du kikket innom!
Edvard Munch døde 23. Januar 1944, han testamenterte all sin kunst til Oslo kommune. Dette omfattet rundt 1100 malerier, 15500 grafiske blad fordelt på 700 motiver, 4700 tegninger, samt seks skulpturer. I tillegg kom nesten 500 trykkplater, 2240 bøker, notatbøker, dokumenter, fotografier, verktøy, rekvisita og møbler. Munchs omfattende brevsamling ble senere testamentert til museet av hans søster, Inger Munch, sammen med et betydelig antall originalverker, særlig fra 1880-årene.
Munch-museet åpnet dørene for publikum i 1963, hundre år etter kunstnerens fødsel. Bygningen er tegnet av arkitektene Gunnar Fougner og Einar Myklebust. Sistnevnte var også arkitekt for en betydelig utvidelse og rehabilitering, innviet i 1994, på 50-årsdagen for Munchs død. Mens det opprinnelige museet ble finansiert av overskuddet ved driften av Oslo Kinematografer, ble det siste byggetrinnet for en stor del finansiert ved en kontrakt med det japanske selskapet Idemitsu Kosan co. Ltd. I 2005 ble museet gjenstand for en omfattende bygningsmessig oppjustering når det gjaldt sikring.
Hvis du ikke kan tenke deg hvor stor han er så har følgende land har faste utstillinger av Munch: Norge, Sverige, Finland, Danmark, USA, Storbritannia, Frankrike, sveits, Holland, tyskland,
Hovedargumentet for å flytte muset er at det må gjøres lettere tilgjengelig for folket og for turistene. Det må bli lettere å finne dette viktige muset. Det er ikke problematisk å finne Holmekollen eller Frognerparken, hvorfor er det så vanskelig å finne Munch.
Det kan ha noe med at dette muset ligger på østkanten av Oslo, at det er det som er det sittende byrådet problem?
Oslos konserthus, Nasjonalmuseet, Nationaltheatret, Oslo Nye Teater med Centralteatret og svært mange av byens kinoer ligger samlet omkring det absolutte bysentrum. Ingen klager vel over det. Men de fleste er også enige i at det er viktig å ha kultur andre steder. Vi har spennende gallerier spredt over hele byen. Det Åpne teateret på Grønland har mange tilhengere.
Thorshovteateret er en av landets mest spennende scener. Vi er i ferd med å få en spennende kulturakse langs Akerselva, med Rockemuseum nederst til Teknisk Museum og Frysja kunstnersenter øverst. Frognerparken har sitt vigelandsanlegg. Munch-museet ligger i idylliske omgivelser midt i de store friområdene rundt Ola Narr og tett inntil Botanisk hage med sine museer. Avstandene er ikke store, verken i meter eller reisetid. Det er akkurat like langt fra Rådhuset til Monolitten som til Munch-museet.
De fleste byer har en konsentrasjon av kultur i bysentrum, men de er som oftest porsjonert godt utover, og noe er lokalisert i sentrums randsone. Uansett er det grunn til å sette spørsmålstegn ved sammenhengen mellom beliggenhet og antall besøk. Et eksempel Louisiana – med 526.000 gjester i 2005 - ligger en 35 minutters togtur unna København sentrum Uten at det ser ut til å plage noen.
Bedre skilting, mer informasjon og litt mer pr jobbing så kommer turistene til å strømme til Tøyen.
Hvis myndighetene er villig til å benytte mange hundre millioner kroner på et nytt museum i Bjørvika, hvorfor ikke benytte disse pengene på Tøyen. På Tøyen blir det billigere å bygge for de man ikke trenger å kjøpe en tomt av HAV eiendom til 600 millioner kr. På Tøyen eier kommunen tomta allerede.
Kommunen ” må slutte å vanskjøtte kunstsamlinger av nasjonal betydning” sa byrådslederen da flytteplanene ble kunngjort. Innrømmelsen er interessant, ikke bare fordi han igjennom en årrekke har hatt det politiske ansvaret for kommunens kunst, men særlig fordi det er Munch-museets beliggenhet på Tøyen – og den alene – som visstnok representerer ”vanskjøtsel”. For alle de øvrige grepene som byrådet ønsker å ta i Bjørvika kan også tas på Tøyen.
Munch må bli på Tøyen!
Takk for at du kikket innom!
onsdag 6. august 2008
Boligbyggingen stopper opp - Ensjøbyen utsettes!
OBOS legger sine planer om salgsstart av 150 boliger på Ensjø (Gladengveien) på vent. Det var forventet at disse boligene, etter flere utsettelser, skulle hatt salgsstart i september. Nå har OBOS kastet inn håndkledet. Kanskje er det erfaringen med borettslaget Rolf Hofmos plass i Ensjøveien 25, (der kun 49 av 165 boliger er solgt) som spiller inn.
I april gav Urbanium (Glaenga) opp og la sine utbyggingsplaner på Ensjø på is inntil videre etter kun å få solgt 10 av 64 boliger. Det dårlige nysalget i boligmarkedet gjør at ingen vil/tør å investere i byggestart . Det er ikke bare på Ensjø man sliter, for i Kvernerbyen og i Nye Gamlebyen(eufemia) selges det heller ikke boliger. Se oppslag i finansavisen http://www.hegnar.no/eiendom/article296424.ece eller http://e24.no/eiendom/article2550863.ece
Boligprisene og krisen i boligmarkedet kommer ikke til å bli bedre siden renta fortsetter å stige. De som tidligere hevdet at prisene stiger, startet å bruke ordene utflating og korreksjoner om markedet og nå aksepterer de at det er prisfall. Jeg tror vi bare har sett starten på det som kommer til å skje.
Utbyggerne kommer nok til å fortsette å planlegge boligområdene, men byggestart blir nok utsatt i lang tid. Det blir spennende å se hvordan Skanska, Ferd (tyngdepunktet og Tidemansfabrikken) og Selmer eiendom (gladengeveien 7)løser utfordringene, det samme gjelder for PEAB (gladengveien 32) som er blant de siste som har kjøpt tomter for å bygge boliger på Ensjø.
Skanska sliter litt på områder i nærheten av Ensjø, på Frydenberg-prosjektet går det dårlig se oppslag i DN. http://www.dn.no/eiendom/bolig/article1449138.ece?jgo=c1_re_right_6
Den som venter får se!
Takk for at du kikket innom!
I april gav Urbanium (Glaenga) opp og la sine utbyggingsplaner på Ensjø på is inntil videre etter kun å få solgt 10 av 64 boliger. Det dårlige nysalget i boligmarkedet gjør at ingen vil/tør å investere i byggestart . Det er ikke bare på Ensjø man sliter, for i Kvernerbyen og i Nye Gamlebyen(eufemia) selges det heller ikke boliger. Se oppslag i finansavisen http://www.hegnar.no/eiendom/article296424.ece eller http://e24.no/eiendom/article2550863.ece
Boligprisene og krisen i boligmarkedet kommer ikke til å bli bedre siden renta fortsetter å stige. De som tidligere hevdet at prisene stiger, startet å bruke ordene utflating og korreksjoner om markedet og nå aksepterer de at det er prisfall. Jeg tror vi bare har sett starten på det som kommer til å skje.
Utbyggerne kommer nok til å fortsette å planlegge boligområdene, men byggestart blir nok utsatt i lang tid. Det blir spennende å se hvordan Skanska, Ferd (tyngdepunktet og Tidemansfabrikken) og Selmer eiendom (gladengeveien 7)løser utfordringene, det samme gjelder for PEAB (gladengveien 32) som er blant de siste som har kjøpt tomter for å bygge boliger på Ensjø.
Skanska sliter litt på områder i nærheten av Ensjø, på Frydenberg-prosjektet går det dårlig se oppslag i DN. http://www.dn.no/eiendom/bolig/article1449138.ece?jgo=c1_re_right_6
Den som venter får se!
Takk for at du kikket innom!
tirsdag 5. august 2008
Skanska vil bygge en 12 etasjers mur mellom Ensjø og Kampen!
Skanska er i ferd med å bli en betydelig utbygger på Ensjø. Igjennom oppkjøp av eiendom rundt T-banen på Ensjø (tyngdepunktet) og igjennom kjøp/samarbeid med Ferd eiendom på tidemannsområdet er Skanska bolig en entreprenør som er i ferd med å sikre seg store utbyggingsområder som kan utvikles på sikt. På områdene som Skanska nå er i besittelse av kan det bygges 1200 boliger.
En 12-etasjes mur av blokker mellom Kampen og Ensjø kan om få år bli virkelighet dersom Skanska bolig sine tanker om en utbygging av området ved Ensjø T-bane blir en realitet. Tyngdepunktet er arbeidsnavn på det området som skal bebygges. Det grenser opp til Gjøvikbanen på begge sider av Skedsmogata og strekker seg bort til Ensjøveien. Her ønsker utbyggerne i samarbeid med kommunen å bygge tett og høyt. Rett ved jernbanesporet, ved Kampen Økologiske Barnebondegård og Kampen Hageby, har de tegnet inn 7 blokker på 7 etasjer. På tvers av disse husene igjen, er det vi kan kalle ”muren” planlagt. Den består av 2 boligblokker og 2 kontorbygg (Kontor byggene planlegges av Kolberg), alle fire bygg med 12 etasjer. De er tegnet inn parallelt med jernbanesporet og T- banelinjen. Hvis de blir virkeliggjort, vil de fungere som en mur mellom Ensjø og kampen.
Omgjøringen av Ensjø fra bilby til boligby er et stort prosjekt og omfatter mange ulike reguleringsplaner. Noen av dem er vedtatt og utbygging igangsatt, andre igjen er på planstadiet, slik som i ”tyngdepunktet”.
Tidligere i år la EBY og Skanska fram noe de kalte en skisse. Her ønsker de en massiv utnyttelse av området, dette ble konkretisert i de omtalte 7 - og 12 etasjes blokkene. For å få uteareal rundt de svære husene, var det tegnet inn lokk over halve T-banestasjonen. Dette lokket skal fungere som et gårdsrom mellom to 12-etasjes boligblokker og andre boligbygg i Ensjøveien.
Planene er ikke lagt ut på offentlig høring enda, de er kun presentert for lokale politikere i Bydelen(mars 2008), for ledere av sameier og borettslag (april 2008) og på et folkemøte (mai 2008) på Hasle skole. Alle steder har planen møtt motstand fra folket på Ensjø.
Det gjelder å følge nøye med fremover og jobbe for at planen om høye hus på tyngdepunktet blir stoppet eller at utbyggerne blir påvirket slik at husene blir senket til 7 etasjer.
Her er linken: http://www.prosjekt-ensjobyen.oslo.kommune.no/getfile.php/Ensj%C3%B8byen%20%28PES%29/Internett%20%28PES%29/Dokumenter/SKANSKA_BOLIG.pdf
Takk for at du kikket innom!
En 12-etasjes mur av blokker mellom Kampen og Ensjø kan om få år bli virkelighet dersom Skanska bolig sine tanker om en utbygging av området ved Ensjø T-bane blir en realitet. Tyngdepunktet er arbeidsnavn på det området som skal bebygges. Det grenser opp til Gjøvikbanen på begge sider av Skedsmogata og strekker seg bort til Ensjøveien. Her ønsker utbyggerne i samarbeid med kommunen å bygge tett og høyt. Rett ved jernbanesporet, ved Kampen Økologiske Barnebondegård og Kampen Hageby, har de tegnet inn 7 blokker på 7 etasjer. På tvers av disse husene igjen, er det vi kan kalle ”muren” planlagt. Den består av 2 boligblokker og 2 kontorbygg (Kontor byggene planlegges av Kolberg), alle fire bygg med 12 etasjer. De er tegnet inn parallelt med jernbanesporet og T- banelinjen. Hvis de blir virkeliggjort, vil de fungere som en mur mellom Ensjø og kampen.
Omgjøringen av Ensjø fra bilby til boligby er et stort prosjekt og omfatter mange ulike reguleringsplaner. Noen av dem er vedtatt og utbygging igangsatt, andre igjen er på planstadiet, slik som i ”tyngdepunktet”.
Tidligere i år la EBY og Skanska fram noe de kalte en skisse. Her ønsker de en massiv utnyttelse av området, dette ble konkretisert i de omtalte 7 - og 12 etasjes blokkene. For å få uteareal rundt de svære husene, var det tegnet inn lokk over halve T-banestasjonen. Dette lokket skal fungere som et gårdsrom mellom to 12-etasjes boligblokker og andre boligbygg i Ensjøveien.
Planene er ikke lagt ut på offentlig høring enda, de er kun presentert for lokale politikere i Bydelen(mars 2008), for ledere av sameier og borettslag (april 2008) og på et folkemøte (mai 2008) på Hasle skole. Alle steder har planen møtt motstand fra folket på Ensjø.
Det gjelder å følge nøye med fremover og jobbe for at planen om høye hus på tyngdepunktet blir stoppet eller at utbyggerne blir påvirket slik at husene blir senket til 7 etasjer.
Her er linken: http://www.prosjekt-ensjobyen.oslo.kommune.no/getfile.php/Ensj%C3%B8byen%20%28PES%29/Internett%20%28PES%29/Dokumenter/SKANSKA_BOLIG.pdf
Takk for at du kikket innom!
mandag 4. august 2008
Nært og navlebeskuende fra Vålerenga og Kampen
Det kan hende du bare er tilfeldig nysgjerrig og vil sjekke noe? Eller at du er av de som graver deg ned i gamle merkverdigheter på jakt etter gamle bilder og gode historier om huset eller området der du bor eller du en gang for lenge siden bodde i/på eller i nærheten av. Da kan dette være akkurat noe for deg! På hjemmesidene til Vålerenga Historielag og Kampen Historielag finner du mange ting du sikkert ikke viste om Kampen og Vålerenga .
Hva med følgende ”Fra 6. juni 1900 trafikkerte Kristiania Sporveisselskab fem linjer. Den ene var Homansbyen - Stortorvet - Kampen. Trikken svingte fra Grønland opp mot Motzfedts gate og fulgte Tøyengaten og Hagegaten til Brinken. Linjen var ensporet i mange år. Først i 1921 ble den oppadgående Kampentrikk ledet opp Tøyengaten, mens sporet i Motzfedts gate ble forbeholdt nedadgående vogner.”
Eller
”Vålerenga Idrettsforening hadde aldri noen egen bane på selve Vålerenga. Klubben hadde til gjengjeld sitt treffsted ved den lille Sota-kafeen på hjørnet av Strømsveien og Etterstadgata. Dette er fortsatt det mest kjente hjørnet på Vålerenga, og blir kalt "Sotahjørnet".”
Eller
”20-bussen har hatt endeholdeplass ved Hovinbekkens nedgravde bredder i Jordalgata i alle tider. I perioden 1947-1968 var det trolleybussen som gikk her mellom Galgeberg og Majorstua. I dag er det mange som aldri har kjørt med disse elektriske bussene. De første trolleybussene kom til byen i 1940. Kjørestrømmen ble hentet gjennom to karakteristiske følehornlignende strømavtakerstenger på vogntaket. Disse slepte oppunder elektriske luftledninger 4-5 meter over gateplanet.”
Nysgjerrig? Vil du vite mer, så er det bare å kikke innom hjemmesidene til foreningene.
http://kampenhistorielag.no/component/option,com_frontpage/Itemid,1/
http://www.valerenga.org
Takk for at du kikket innom!
Hva med følgende ”Fra 6. juni 1900 trafikkerte Kristiania Sporveisselskab fem linjer. Den ene var Homansbyen - Stortorvet - Kampen. Trikken svingte fra Grønland opp mot Motzfedts gate og fulgte Tøyengaten og Hagegaten til Brinken. Linjen var ensporet i mange år. Først i 1921 ble den oppadgående Kampentrikk ledet opp Tøyengaten, mens sporet i Motzfedts gate ble forbeholdt nedadgående vogner.”
Eller
”Vålerenga Idrettsforening hadde aldri noen egen bane på selve Vålerenga. Klubben hadde til gjengjeld sitt treffsted ved den lille Sota-kafeen på hjørnet av Strømsveien og Etterstadgata. Dette er fortsatt det mest kjente hjørnet på Vålerenga, og blir kalt "Sotahjørnet".”
Eller
”20-bussen har hatt endeholdeplass ved Hovinbekkens nedgravde bredder i Jordalgata i alle tider. I perioden 1947-1968 var det trolleybussen som gikk her mellom Galgeberg og Majorstua. I dag er det mange som aldri har kjørt med disse elektriske bussene. De første trolleybussene kom til byen i 1940. Kjørestrømmen ble hentet gjennom to karakteristiske følehornlignende strømavtakerstenger på vogntaket. Disse slepte oppunder elektriske luftledninger 4-5 meter over gateplanet.”
Nysgjerrig? Vil du vite mer, så er det bare å kikke innom hjemmesidene til foreningene.
http://kampenhistorielag.no/component/option,com_frontpage/Itemid,1/
http://www.valerenga.org
Takk for at du kikket innom!
Abonner på:
Kommentarer (Atom)